Ikke bli skuffet

Det er denne feilen vi har at folk blir bedre på livet jo eldre de blir. Når vi er barn, kjenner vi en løgn når vi hører den. Da blir vi eldre. Vi er stadig rundt løgnere. Mennesker som lyver om det som gjør dem lykkelige. Løg om hva de vil. Om hvordan de har det. Hvem de er. Hvem de elsker. Når vi er barn, kan vi se disse menneskene. Vi holder oss borte fra dem.

Da blir du eldre og du blir en. Du prøver å ikke gjøre det. Men du blir så kompromittert og ødelagt at du ikke vet hvem du er lenger. Du blir det verden forteller deg at en person skal være. Du er rundt andre mennesker sånn hele dagen, og de menneskene trenger at du skal være som dem, slik at de føler seg trygge, føler seg normale. Alle er korrupte. Alle er ute for seg selv. Du er på et like spillfelt av uærlighet.

Men det er en vei gjennom det. Det er mennesker som fremdeles er tro mot seg selv. Eller kanskje de var som meg. Ærlig som barn, mistet den og kjempet for å få den tilbake. Å komme tilbake til den jeg var og leve ærlig. Å være så sannferdig for meg selv om hva som gjør meg lykkelig og hva jeg vil og hva jeg trenger og den typen mennesker jeg vil ha rundt meg. Jeg kjemper nå for å ha alt i livet mitt som jeg vil. Og å ikke ha noe jeg ikke vil ha. Å si ja og mene det. Å si nei og mene det.

Dette er krigen vi kjemper hver dag. Verden ønsker å gjøre deg korrupt. Verden vil få deg til å tro at du kan finne lykke i en jobb du ikke liker, så lenge du jobber hardt. At du kan finne lykke i arbeidet og lønnsslippet og tryggheten. Verden vil at du skal tro at du trenger noen i livet ditt, slik at du ikke føler deg ensom, selv om den personen er feil person. Selv om den personen ikke elsker deg eller ikke vil ha deg eller ikke engang liker deg. Eller liker ikke de tingene du vil gjøre eller hvem du er eller ting som gjør deg til den du er. Fordi vi blir fortalt at det er bedre å være sammen med noen enn ingen. Selv om noen er feil person. Så vi bruker livene våre på å gå fra feil person til feil person.

Du kommer til å dø. Livet ditt er nesten over allerede. Det kan være over enhver tid. I morgen. Det er som Paul Bowles sier. Vi synes det hele er så grenseløst. Det er ikke grenseløst. Livet ditt er ikke uendelig. Livet ditt er for å leve. Og det er for å leve akkurat slik du vil leve det. Få de tingene du vil ha. Ta dem.

Jeg sier ikke være hensynsløs egoistisk. Men ikke bli skuffet. Verden er full av skuffede mennesker. Og disse menneskene er de som ødelegger det for alle. Det er løgnerne, drapsmennene, svingene, sjefene som skurrer deg, de kyniske menneskene, menneskene som er ødelagt av verden. Det er de som er redd for deg. Det er de som peker på deg som annerledes for å stå opp mot tullingen deres.

Noen av oss er heldigere enn andre, og vi får ta våre egne valg. Vi kan ikke alle være heldige. Vi kan ikke alle ha frihet til å gjøre hva vi vil. Men hvis du er heldig, gratis, er ditt ansvar overfor resten av verden å leve på best mulig måte. Den mest ærlige mulige måten. For resten av dem som ikke kan. Ikke bli skuffet. Vi har nok av dem.

Dette er et utdrag fra Someplace Else: On Wanderlust, Expatriate Life and the Call of the Wild, som er tilgjengelig her.